Kvotemelding ll unngår de mest sentrale tema for kysten

Det bør derfor være et krav om at stortingsmeldingen har egne vurderinger av følgende 6 temaer som ikke er behandlet i høringsnotatene:

1. Disponering av grunnrenteverdiene mellom rederiene og kystsamfunnene – det vil si den supergevinsten over normale inntekter i samfunnet ellers, som skapes av tildeling av eksklusive fiskerettigheter til stadig færre rederier med sterkt økende fiskepriser. En mulighet er tildeling deler av grunnrenteverdiene i form av nytildeling av fiskerettigheter og kvoter til rederier i befolkningsmessige utsatte kommuner.
2. Disponeringen av de leveringspliktige trålerkvotene som sendes ut av Nord-Norge uforedlet, stikk i strid med intensjonen med disse kvotene om å sikre råstofftilgang til nord norsk fiskeindustri. For eksempel ved å fordele disse kvotene til andre fartøyer og nyetableringer som faktisk lander fisk for verdiskaping i befolkningsmessige utsatte områder.
3. Fordelingen av strukturkvotene som opprinnelig var øremerket kystfiskeflåten, men som nå i stor grad er blitt oppkjøpt og omfordelt til havfiskefartøy over 28 meter frikoblet fra de fiskeriavhengige landingskommuner. Disse strukturkvotene bør i større grad kanaliseres til fartøytyper som sikrer verdiskaping i de fiskeriavhengige kommunene. Dette kan skje ved å følge de opprinnelige avtalene om at ved strukturkvotenes utløp skal de tilbakeføres til de opprinnelige fartøygruppens hjemmelslengde – d.v.s. den lengdegruppen fartøyene hadde da strukturkvotene ble innført. 
4. Ny fordeling av fiskerettigheter i havområdet innenfor 4 milsgrensen som en følge av at havfiskeflåten nå i stadig større grad fisker små fisk med rundfisktrål helt inn til fjordlinja. Dette er en trussel mot ressursgrunnlaget langs kysten og mot den mindre kystfiskeflåten som blir fortrengt fra sine tradisjonelle fiskefelter med betydelige skadevirkninger for de mindre kystsamfunn. Fiskeridirektoratet har et godt forslag som er støtteverdig: Fartøy over 21 meter bør henvises til området utenfor grunnlinja og fartøy over 28 meter utenfor 4 mila sammen med den øvrige havfiskeflåten.
5. Kvoteregulering som sikrer bærekraft høsting og råstoffkvalitet – Et økende problem er at fiskefartøyenes økende fangstkapasitet ikke er tilpasset fartøyets kapasitet til å sikre fangstens kvalitet ved landing. Dårlig kvalitet på landingstidspunktet begrenser verdiskapingsmulighetene nedover verdikjeden. Problemet kan begrenses ved at alle fartøy blir kvalitetssertifisert- for eksempel maksimal tillatte landinger per fartøy i forhold til godkjent behandlingskapasitet ombord,
6. Fordeling av tilleggskvoter som sikrer helårige arbeidsplasser i fiskeindustrien – for eksempel tilleggskvoter som anvendes til sesongutjeving av foredling på landanleggene – til bærekraftig fiske i lavsesongene av andre fiskearter enn kysttorsken som er rødlistet, levendelagring, fryselagring og tining, saltlagring (til klippfisk) og tørkingslagring

Når disse temaene er avklart, kan det føres en mer fornuftig diskusjon om de tekniske forhold som diskuteres i Rammebetingelser for den minste kystfiskeflåten og gruppeinndeling i kystfiskeflåten og relevante størrelsesbegrensninger.”